Hva skal man ha innerst når det er kaldt?

Innerlaget sitter mot huden og avgjør om svetten blir værende eller blir transportert ut. Ull og syntetisk fiber gjør den jobben på ulike måter; bomull gjør den dårlig^{[6, 7]}. Denne artikkelen går gjennom hva innerlaget skal gjøre, hvordan materialene oppfører seg i kulde, og hva du velger etter aktivitet.

Kort svar først

Det beste innerlaget avhenger av aktivitet, svette, temperatur og hva du har utenpå^{[6, 7]}. Ull og tekniske syntetiske materialer fungerer begge, men de håndterer fukt og tørketid forskjellig^[6]. Ull isolerer også når det blir fuktig; syntetiske fibre tørker raskere på kroppen og puster bedre ved høy puls^{[2, 6]}. Skal du sitte stille lenge, er ull det tryggere valget. Ved høy aktivitet og mye svette – særlig hvis du kan skifte etterpå – er syntetisk materiale eller en ull-hybrid et godt valg^[2]. Bomull bør unngås^[6].

Hva skal innerlaget egentlig gjøre?

Innerlaget, plagget nærmest huden, skal holde huden tørr og forbedre den termiske opplevelsen når aktivitet og vær skifter^[6]. Det møter kroppsvarme og utveksling av vanndamp og svette med én gang^[6]. Som beskrevet i Hvorfor blir man kald, taper kroppen varme til omgivelsene, og konveksjon kombinert med fukt dominerer tapet^[8].

I full hvile avgir en voksen person rundt 30 gram fukt i timen^[6]. Ved høy aktivitet i kulde kan utskillelsen over tid komme opp mot én liter i timen^[6]. Innerlaget må plukke opp svetten og transportere den ut til neste lag, slik at du ikke kjøles ned under eller rett etter aktiviteten. Laget skal også fange luft: den stillestående luften mellom fibrene står for mye av isolasjonen^[6].

Ull som innerlag

Ullfibrene er hydrofile (vannelskende): de kan ta opp mye fukt fra kroppen mens tekstilet likevel føles tørt mot huden^[6]. Når ulla absorberer fukt, frigjøres varme i en eksoterm reaksjon – målt til omtrent 2,5 ganger mer enn fra syntetisk polyamid^[6].

Det er en av grunnene til at ull beholder en stor del av isolasjonen etter at det har blitt fuktig^[2]. Fiberen er kruset og fleksibel og holder stillestående luft i fiberen, i garnet og i stoffet^[6]. Det bremser temperaturfallet i pauser – ofte kalt etter-nedkjøling – når muskelarbeidet stanser^[6].

Ulempen er tørketid: ull bruker lenger tid på å tørke enn mange lette syntetiske alternativer^[6]. Kløe henger sammen med fiberdiameter. Moderne merinoull med fibre tynnere enn 23 mikrometer bøyer seg mot huden og irriterer mindre^[6].

Syntetisk som innerlag

Syntetiske materialer som polypropylen, polyester og polyamid er hydrofobe (vannavvisende)^[6]. De fordamper svette raskere enn mange andre tekstiler i kulde, fordi de holder lite væske i selve fiberen^[6].

Lette syntetiske plagg, for eksempel polyamid, gir lavere varmetap knyttet til fordampning enn tykkere stoffer som suger svetten til seg^[6]. Fukten ledes langs fiberoverflaten, vekk fra huden og ut i neste lag.

Netting – den tradisjonelle helsetrøya – lager dype luftlag når du sitter stille med et vindlag utenpå, og ventilerer når du går fordi mer hud eksponeres og svetten fordamper fritt^[7]. Ved høy puls er tynne syntetiske materialer derfor et rasjonelt valg^{[2, 7]}.

Hva med bomull?

Bomull hører ikke hjemme som innerlag i kulde^[6]. Fiberen er sterkt absorberende og holder på svetten over tid^[6]. Den gir verken ullas varmeutvikling ved opptak eller syntetens evne til å frastøte vann. Resultatet er et klamt, kaldt lag mot huden.

Når bomull først er våt, stjeler fordampningen varme fra huden. Forsøk viser lavere hudtemperatur i hvile med bomull innerst enn med et polypropylen-lag^[6]. Uten tørt skift slutter bomull i praksis å isolere.

Aktivitet vs. stillesitting

Valget styres av aktiviteten, fordi varmeproduksjonen skifter sterkt^[7]. Går du i motbakke med vinterbekledning, kan produksjonen bli nesten åtte ganger så høy som i hvile^[7].

På post, scooter eller tribune produserer du lite overskuddsvarme^{[6, 7]}. Da er et tykkere ullplagg det tryggere valget for å holde på isolasjonen^[6].

Ved langrenn, topptur eller tungt arbeid i snøen lønner det seg å starte småkjølig^[7]. Muskelarbeidet gir varme, og et syntetisk innerlag reduserer opphopning av svette^{[2, 7]}.

Hva skjer når innerlaget blir fuktig?

Når svetten setter seg i innerklærne, fortrenges den isolerende luften mellom fibrene av vann^[6]. Vann har en varmeledningsevne på omtrent 0,58 W/mK mot luftens 0,024 W/mK ved samme temperatur – omtrent 24 ganger høyere. Et vått plagg stjeler derfor varme raskere enn et tørt^[6].

Svette som flytter seg ut i de ytre lagene kan redusere vinterbekledningens isolasjon med opptil 25 prosent^[7]. Isolasjonen tapes omtrent lineært med hvor mye væske som ligger i tøyet^[6]. Det største fallet kommer i det sekundet marsjen stanser^[6]. Et tørt ull- eller syntetisk skift i sekken er den praktiske motvekten^{[6, 7]}.

Passform, tykkelse og konstruksjon

Tykkelse på innerlaget påvirker isolasjonen, men passform betyr minst like mye^{[2, 6]}. Fibermassen står ofte for bare 5–20 prosent av den effektive isolasjonen; 80–95 prosent kommer fra luften mellom lagene^[6]. Sitter klærne for stramt, presses luftlagene ut, og varmetapet øker^{[6, 7]}.

Åpne materialstrukturer holder mer stillestående luft enn tette^{[6, 7]}.

Praktisk anbefaling etter brukssituasjon

• Lange fjellturer i skiftende, moderat tempo: Hydrofilt ull-innerlag, gjerne merino. Det varmer i pausene og tar unna en brukbar mengde svette under etappen^{[6, 7]}.
• Høy intensitet – løping, hard topptur: Tynn polyester, polyamid eller netting. De flytter overskuddsvarme og svette raskere^{[2, 7]}.
• Stillesitting i sprengkulde: Tykk ull, gjerne med innvendige løkker. Her er målet å binde luft, ikke å kvitte seg med svette^[6].

Beina utgjør en stor del av kroppens overflate og kan stå for mer enn 50 prosent av varmetapet^{[2, 7]}. En tykkere stillongs lønner seg ofte mer enn en ekstra genser, sammen med romslige vintersko^{[2, 6, 7]}.

Hva forskningen ikke kan si sikkert

Laboratoriefunn på unge, friske forsøkspersoner kan ikke uten videre gjelde alle. Kuldetoleranse, fettprosent, form, muskelmasse, alder og sykdom spriker^{[3, 4, 7]}. Opplevelsen av fukt, stikking og kløe er subjektiv: samme ulltrøye kan føles myk for én og irriterende for en annen^{[2, 6, 7]}. Hvor mye bedre ull enn syntetisk er over en hel feltdag, varierer med forsøksoppsett – se også Hvordan holder man seg varm ute.

Oppsummering

Det finnes ikke ett innerlag som slår de andre i all vær og all aktivitet. Planlegg etter tempo, ha lag du kan ta på i pausen, og hold huden så tørr du kan^{[6, 7]}. Ull innerst når du er mye i ro, eller når plagget må isolere etter at det har blitt fuktig. Syntetisk fiber når pulsen er høy og svetten kommer. Bomull innerst i kulda øker varmetapet når det blir vått^{[2, 6]}. Romslig passform og et tørt skift i sekken er det som holder luftlagene i live^{[6, 7]}.

↑ Tilbake til toppen